NPF inviterer den 18. november til aktualitetsseminaret "Challenges and opportunities in CCS – globally and nationally". Her blir status for CO2 fangst og -lagring satt på agendaen. Seminaret er det siste i rekken av NPFs nye aktualitetsseminar, og prosjektleder Eimund Kibsgaard Nordberg i NPF forventer stor deltagelse også denne gangen.
– Vi hadde et godt besøkt seminar om offshore vind i september, og interessen så langt tyder på at det nok blir svært mange deltagere også på dette seminaret, sier han.
CCS - et enormt marked
Bellonas energirådgiver Bjørn Utgård skal være ordstyrer under debatten på CCS-seminaret. Han har arbeidet med problemstillinger knyttet til CO2-fangst og -lagring i flere år, og er klar i sin vurdering av hvilke muligheter dette innebærer for norsk industri.
– Det er ingen tvil om at CO2-håndtering blir et enormt marked. Vi snakker om årlige milliardinvesteringer de neste 40 årene. Men vi står overfor noen store utfordringer nå de neste årene, og vi trenger beslutninger som sikrer at Norge og norske bedrifter kan være med i første rekke, sier han.
3500 anlegg
Utgård viser til at International Energy Agency (IEA) har anslått behovet for store anlegg for fangst og lagring av CO2 på verdensbasis til å være fler enn 100 allerede innen 2020. Innen 2050 trengs ytterligere 3400 anlegg.
– Det vil si en årlig utbygging av 85 anlegg. Når vi vet at hvert anlegg kan koste en milliard kroner eller mer, så ser du fort at det her er snakk om et betydelig marked, bare på anleggssiden, sier han.
Utgård mener det bare er et tidsspørsmål før CO2 håndtering er en naturlig del av industriens planer.
– Når CO2 får en pris, vil den som har lave utslipp få et fortrinn. Derfor er dette også et politisk spørsmål – i alle land, ikke bare i Norge – om hvordan man skal sikre at egen industri er konkurransedyktig i fremtiden når lave CO2-utslipp er et reelt konkurransefortrinn.
– Om 10 til 15 år er CO2-håndteringen noe all industri må forholde seg til. Spørsmålet nå er hvordan vi skal støtte de som er tidlig ute, og går opp veien for de andre. Slik det er nå, lønner det seg for industrien å vente. For kostnadene med å være tidlig ute med CO2-fangst, er foreløpig høyere enn gevinsten, sier Utgård.
Beslutninger
Det er med andre ord kanskje større beslutningsutfordringer enn tekniske utfordringer i forbindelse med CO2-fangst. De tekniske utfordringene er langt fra like store, mener Utgård.
– Det er bare delvis riktig slik det ofte hevdes at det er store tekniske utfordringer. Vi vet at teknologien virker. Vi må rett nok skalere opp og driftsette i stor skala. Det er utfordring, ja. Men dette er noe industrien er god til. Den største teknisk utfordringen består i å få kostnadene ned. Men fremdelses gjenstår et viktig spørsmål nå i pionerfasen: Hvem skal ta risikoen og kostnadene? Eller sagt på en annen måte, hvor er incentivene til å være pioner, sier Utgård.
Hva vil vi med CCS?
Leder av programkomiteen for seminaret, Karen Sund i SUND Energy, etterlyser et klarere mål.
– Ett av hovedspørsmålene vi må stille, er "Hva vil vi med CCS", sier Sund. Hun viser til at mange av forutsetningene for de konklusjonene og beslutningene som ble tatt den gangen Stoltenberg lanserte sin "månelanding" nå kan være endret.
– Vi skyndte oss å mene noe om CO2 i oljefelt, vi skyndte oss å finne ut om det europeiske markedet var interessert. Vi skulle være først. Men forutsetningene er endret. Derfor er det viktig at vi nå kan møtes og diskutere CCS "på tvers" av fagmiljøene, sier hun.
Seminarets program er da også lagt opp nettopp med det som utgangspunkt, kan Sund fortelle.
– Her vil vi få anledning til å diskutere CCS i et bredere perspektiv. Dessuten har vi invitert foredragsholdere som kan gi oss innspill fra markedet utenfor Norge. Blant annet har vi også invitert foredragsholdere som kan fortelle om erfaringene fra anlegg som allerede er i drift, sier hun.
Seminaret arrangeres i Oslo 18. november, og holdes på engelsk.
Program og påmelding
